"Pepperkaker er min uttrykksform!", som hun sa det så fint selv.
En ekte pepperkakist.
I min stue.
I min stue.
Vår moralske støtte, barnepasseren som voktet oss fra borte i sofaen, og som kom med rutinerte "å, så fint!", og "ja, det blir bra!", " Pynt pepperkakene med non-stop, dere! Flott!"
Gjett hvem som får pakke i posten (hint-verdens nordligste...)....
Men nå skal Oslopepperkakebakernes vertinne drikke opp teen sin(jule-te, selvfølgelig) og gå i seng. Umiddelbart. Og kanskje drømmer hun om en prefekt pepperkakebakermann, med mel på nesa, og som er svak for pepperkakebakerdamer som lager elefantpepperkaker.
Med glasur.














Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar