Flyttelasset er..

i Mo i Rana, i ødelagt bil.
Flyttemannen er blid i stemmen, tar telefonen til en forandring og beklager seg.

Jeg er sliiiiiten.
Dødstrøtt inn til margen.
Har ligget på sofaen i flere timer og bare stirret.
I morgen skal jeg i ilden som organist. Første oppgave.
Begravelse.
Spennende, kan du si.
Håper kreftene og nervene holder.

Glad det er pent her og at kollegaene mine er hyggelige.

Her overgår de hverandre i å slenge med leppa, og jeg ler ofte.
Flere ganger hver dag.
Bortsett fra i går.
Da gråt jeg på gangen klokka ti på halv ni.
Tredje dag i ny jobb.
To kollegaer forsvant kjapt inn på kontorene sine, litt forfjamset, mens presten ble.
De er jo vant med sånt. Fint å alltid ha en prest tilgjengelig!
Knut-kollega fulgte meg til politiet og ventet på meg i foajeen.
Spilte kabal på mobilen.
Tenk det.
Bare for min skyld.
Og i dag har jeg fått mitt eget kontor (vikarpresten hadde lånt det), har vasket vinduene (fordi måkene hadde satt hvite spor...) og ryddet. Masse plass og utsikt mot hav og fjell.

På fritiden pusser jeg det bordet jeg kjøpte på Fretex.
Men ikke i dag.
I dag har jeg stirret langsomt inn i ingenting, og nå skal jeg sove.
Og i morgen?
Atter en ny dag.